Rullesteinsbukta:
Rullesteinsbukta er en unik perle. Her får man virkelig følelsen av å være ute i havgapet, og som oftest helt alene. Flotte stier gjennom urskog og svaberg. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Formasjonene her er meget innbydende sett med klatreøyne. I tillegg til rutene beskrevet her, vil vi trekke frem at dette også er en bra plass om man er ny med naturlige sikringer. Det er masse eventyr igjen, spesielt i den nedre delen av gradskalaen. Kun fantasien som setter en stopper! Badetøy burde være obligatorisk.
Herfellklippa:
Herfellklippa er den høyeste av klippene i Ula. Det er så langt gått elleve ruter her. Fire av rutene går helt til topps. Veggen får mye sol på sommeren, men holder man seg i venstrekant av veggen kan man klatre i skyggen til godt utpå dagen. Hvis det skal rigges topptau fra toppen (plundrete) lønner det seg å gå rundt og opp på høyre side (ca. 200 m). Deretter opp bratt gressrenne og videre opp. Det er boret et snuanker på toppen. Derifra kan du enten ta en 60 m lang rappell helt ned, eller benytte ankeret på Ulabrand. Det er verdt å merke seg at rapell ned til ankeret på Ulabrand er 30 m lang. Husk knute i enden av tauet!
Kjerringklippa:
Cowboyveggen:
Frekk liten klippe. Den lengste ruta er nok ikke lenger enn 12 m. Til gjengjeld byr de fleste rutene på fin klatring. Kort anmarsj og flott beliggenhet gjør det til et bra nybegynner- og familiefelt.
Øvre vegg:
Nøkleby skogen:
Denne klippen får du på venstrehånd rett før den store steinen en går under på vei til Rullesteinsbukta. Her har det blitt klatret litt opp igjennom. Vanskelig å vite nøyaktig av hvem og når. Vi har valgt å kalle den for Nøkleby Skogen, oppkalt etter Jan Erik Nøkleby som trolig var en av de første. Han snek seg ut og øvde inn rutene på clogg for senere gå de med crashpad. De fire mest opplagte linjene her er klatret og ligger nok mellom grad 5+ og 6+.
Parkeringsrisset:
Vil man ha en bra kickstart på klatredagen, kan en starte her på vei ut til de andre klippene.
Kaminveggen:
Svaet i starten gjør at veggen virker noe slakere enn den egentlig er. Om det er en rute som fortjener litt ekstra oppmerksomhet, er det «å jævlær». Eneste ruta i Ula som er sikret med en borebolt. Den ble satt for å tilføre ruta litt ekstra svaklatring i starten, og kan i beste fall ses på som dårlig humor, noe som også var motivet. Førstebestiger sliter fortsatt med nattesøvnen.